Om Tica

Tollerheimen`s Citica
Nova scotia duck tolling retriver
Rød hvit
Født 23 mars 2006
Oppdretter: Snefrid Bruun Åsheim Bodø

HD: A / fri
AD: A / fri
Øyenlysning: Fri 20.04.09
PRA: Clear/ Normal
CEA/CH: Carrier

Foreldre
Far: Sunlit Usack Kess Zephyr
Mor: Donna Mia`s Deisha

Besteforeldre:
Sunlit Tore By Zealous Zephyr
Bay Of Fundys Kessie To Sunlit
Westerlea`s Candadian Rockies
Red- Tollers Exelente Donna

TICA
Er vår flotte hund.
Jeg Irene har gått valpe kurs med henne og noen andre kurs i lydighet.
Hver onsdag er vi på hundetrening ved universitetet i Tromsø.
Der er vi mange hundefolk som møtes og trener i hovedsak lydighet og utstillings trening når det nermer seg utstilling.
Det er en trivelig gjeng med både hunder og eiere.
Så er det bestandig tid til en kaffe kopp og hundeprat.

Vi deltar på hundeutstilling når det er her i nord men er ikke noe fan av å reise rundt omkring for å delta på hundeutstilling.
Men det er artig og ha deltatt.

Tollerheimen Citica født 23 mars 2006
Kom til oss 19 mai 2006 fra oppdretter Snefrid Brun Åsheim  i Bodø

Skeidhaugen Gardenia
født 16 januar 200

Mini som var navnet vi brukte på henne, var en fantastisk flott hund. Men desverre så fikk hun Toller syken SLE (Systematisk Lupus Enteratutus) 2 % av tolleren kan få denne. Men Mini var i god form og levde et bra liv i mange år med den. Hun fikk cocequin hver dag. Og med jevne mellomrom fikk hun kortison sprøyte hos veterinær. På sommer var det verst da kunne hun trenge nu dose hver tredje mnd. Men på vinterstid så kunne det gå opp til 6 mnd. Tempratur var en viktig faktor. Og mosjon hun kunne ikke få sine turer på asfalt, så det  var skog og mark der hun kunne springe fritt og bruke kroppen sin som var den beste medisin.

Lørdags kveld  14 juli 2007
Vi var på sommerferie i Ommedalen på gården der min far er vokst opp. Vi hadde hundene ute på tunet og de var meget ivrige og glade, det var mange mennesker og barn tilstede og Mini var i sitt ess.
Der tok Mini en feilvurdering og hoppet over kanten på låve brua.
Hun hopet da 4 meter rett ned på betong og takk gud for at ikke traktoern som bruker å stå der stod parkert akkorat nu. Hun kom haltende mot oss, og hadde tydeilige skader på høyre forlabb.

Mini var verdens mest tålmodige hund og viste lite smerte men benet var brukket og det blødde. Vi hastet da til Nordfjordeid til veterinær men det var ingen ting de kunne gjøre annet en og bekrefte at det var brudd og de kunne stabilisere bruddet.
Søndags morgen avsluttet vi vår ferie og kjørte til trondhjem. For å få veterinær hjelp med mer kompetanse for små dyr og ikke bare gårdsdyr.
Her kom vi til Tøndelag Dyreklinikk en kjempe flott dyreklinikk der vi fikk verdens beste hjelp.

Men desverre så var det er komplisert brudd på 5 plasser.
Det var mulighet for å kunne opperere dette med en stålplate inn i leddet. Dette ville føre til at Mini måtte være forsiktig med å hoppe inn og ut av bilen, trappe, begrense lange turer og det måtte taes hensyn til mye. Tica hadde og fått et sår på samme fot som bruddet og dette var og veldig bekymrings verdig. Forde  at det ville bli kjempe vanskelig å få det til å gro under bandarsjen. På hunder med SLE så har de og et vanskelig gro grunnlag.

Vi måtte da ta den tunge avgjørelsen i å la Mini få fred.

Så mandag  16 juli 2007 fikk MINI sin siste sprøyte på Trøndelag dyreklinikk. På MINI sin halv års dag. 

Mini tok veldig godt i mot Tica.
I starte nvar ho nu skeptisk til den der energi bomba som var kommet inn i hus, men etter hvert blei ho nu vant til det og. Og tok ho til sæ og Tica kunne sove inntil ho bare ette noen dager. Og det var jo bare så søtt for oss og se at de to fant tonen.

Øvelsen SITT den er grei.
Her sammen med Leonbergeren MARCO
størrelsen har ingen betydning.
Tica og Marco har trent sammen i alle år.